h1

Nettbrett som lesebrett -4 måneder med Galaxy Tab

mars 4, 2011

Våren 2009 ivret jeg for at vi skulle teste lesebrett på Universitetsbiblioteket i Oslo, og sånn ble det jo. Jeg fikk teste flere underveis -fra brettene med e-blekk som Cybook og Sony til det første nettbrettet i Norge med et visst salg -iPad. Jeg fant raskt ut at e-blekk -brettene fungerte bra til skjønnlitteratur, men ikke til faglitteratur der man har behov for å markere, annotere, og bla mye frem og tilbake i pdf-filer. Spesielt zoomingen på e-blekk -brettene ble for slitsom, og jeg fant ut at jeg heller ønsket å bruke smarttelefonen min -en Nokia n900 til å lese på. Med den kunne jeg også notere med en stylus (pekepenn/skrivepenn) i pdf-filer. iPaden lånte jeg bare en kort stund, men ble ikke fortrolig med størrelsen i forhold til det jeg vil bruke en slik dings til -dingsen uten flash ble rett og slett for flashy på lokaltoget til at jeg ønsket å ta den opp av veska.

Men så kom Samsungs Galaxy tab på markedet med 7″ skjerm, og da kom iveren over meg «sånn vil jeg ha» -akkurat passe stor i veska nemlig, og for lomma på allværsjakka. Med litt kronestøtte fra arbeidsgiver gikk jeg derfor til privat innkjøp av dette nettbrettet. Og passe stor er den. Den er stort sett alltid med på jobb i arbeidsuka og på møter ellers.

Skjermene til nettbrett og smarttelefoner og styluser

Skjermene til både iPad og Galaxy Tab (og veldig mange av de nye smarttelefonene) er kapasitive, noe som betyr at de krever at noe som kan lede elektrisitet rører dem (slik som menneskekroppen f.eks.) for å reagere og sende signalet videre inn i telefonen. De resistive skjermene reagerer derimot på trykk mot skjermen, og dermed kan man bruke fingre, plaststyluser m.m. på skjermene for å trykke på ikoner, skrive og alt annet. Som nevnt over har jeg før brukt en stylus med smarttelefonen min, og den har en resistiv skjerm. Og plaststylusen har fungert helt supert, og lar meg skrive smått, stort og presist. Derfor hadde jeg forventninger til at en galaxytab også måtte kunne brukes med en stylus.

Men den gang ei, dvs tja. Jeg har ikke fått tak i Samsung sin egen som ganske nylig har kommet på markedet, men gikk til innkjøp fra en fra produsenten Griffin. Den funker jo, men bare nesten bra nok til at det går å bruke den. Felles for disse stylusene er jo at de etterligner en fingertupp, og dermed blir litt klumpete. Griffin-stylusen er litt myk og ganske så rund i tuppen, og dermed blir presisjonen deretter. Ikke klarer den å få med seg hele linjer bestandig heller. Nylig oppdaget jeg at nokia har kommet med en kombinert kapasitiv og resistiv stylus, så kanskje det er noe å satse på.

Skjønnlitteratur

Det første jeg forsøkte meg på var å laste over alle ebøkene jeg hadde kjøpt fra før fra forskjellige nettbokhandeler. I november 2010 gikk det bare delvis på grunn av drm lagt på en del av filene, men siden galaxytaben kjører operativsystemet Android og det hele tiden dukker opp nye apper kunne jeg i desember 2010 få de fleste bøkene på plass på brettet. For norsk og svensk skjønnlitteratur må man stort sett fortsatt gjøre filoverføringen til nettbrettet via en datamaskin som kan installere drm-kontroll-programvaren Adobe Digital Editions, og ADE godtar ikke hva som helst som mottaker av en fil. Appene jeg har brukt og som har funket med ADE heter Aldiko premium og txtr. Aldiko betalte jeg 3$ for og er den jeg syns funker best, men appen er som baken og man liker vel ofte den man først får til å funke. Norsk og svensk skjønnlitteratur har jeg kjøpt hos digitalbok.no (foreløpig, men ikke så lenge til -de eneste med norske) og capris.no (svenske). Kindle har også en egen app for Android-dingser og den funker finfint, og enda enklere å handle enn i de norske e-bokhandelene.

Faglitteratur

På universitetsbiblioteket har vi tilgang til det meste innen tidsskrifter i elektronisk form, og etterhvert ganske mange e-bøker, og da på pdf. Heldigvis er ikke disse pakket inn i drm (les om UBOs krav til e-bøker), og dermed kan man laste de over på alle typer skjermdingser av nyere dato. Lesing av drm-frie pdf-filer er uproblematisk, og det fins flere pdf-apper man kan laste ned fra Android Market i tillegg til den som kommer forhåndsinnstallert. Noen av dem lar deg også annotere med gule lapper, markere med «gul tusj» og tegne med frihånd. Tegne med frihånd gjør at du kan skrive med fingeren på fila som med en blyant, og her savner jeg virkelig en stylus (pekepenn/skrivepenn) som funker slik jeg beskrevet over.

På pdf-er med drm derimot, oppdaget jeg at bøkene jeg hadde kjøpt fra capris.no ikke lot meg gjøre noe som helst annet enn å lese. Ikke markere, ikke annotere, ikke kopiere så mye som et lite ord. Altså alt man kanskje har lyst til om man skal nærlese og anmelde en bok f.eks…

Låne e-bøker fra et folkebibliotek

De siste månedene har man hatt muligheten til å låne e-bøker fra Drammensbiblioteket (og Kongsberg og Nore og Uvdal) . Eneste forutsetning er at man har lånekort fra et av bibliotekene og har innstallert ADE på en datamaskin. Lånet fungerer på samme måte som kjøp i en e-bokhandel, men med tidsbegrensning som legges i drm-innpakningen til fila. 28 dager stod det på fila jeg lastet ned fra biblioteket og som jeg la inn i ADE. Så nå venter jeg spent på hva som skjer om 28 dager…

Lån av e-bøker har ubestridte fordeler for låneren, man slipper purregebyr, og man slipper å forholde seg til byggets åpningstider (noe som skal holde hardt for småbarnsforeldre på hverdager f.eks.). Utlånet av e-bøker fra Drammensbiblioteket skjer via plattformen til digitalbok.no , men dessverre med et mye mindre utvalg bøker foreløpig. Siden jeg har benyttet meg av digitalbok.no en god stund, og heller ikke der vært fornøyd med utvalget (dvs jeg har kjøpt det jeg er villig til å kjøpe og helt sikkert tror jeg vil like), er erfaringen at jeg med lån av e-bøker  utfordrer meg selv litt. Men sjangeren jeg fant flest bøker i, skal likevel få ligge unedlastet -under kategorien romantikk ligger nemlig arvesyndserien, og den utklasser de andre sjangerne når det gjelder antall til sammen…

Alt det andre man kan bruke et nettbrett til

Nå har jeg altså brukt galaxytaben i 4 måneder, og den lar meg stort sett gjøre det jeg vil. Med 16 gb internminne og 16 gb minnekort har jeg nesten fått all musikken min inn på brettet (32 gb minnekort hadde gjor susen, men gjort litt mer vondt i lommeboka), og jeg ser på film og leser bøker. Ungene maser om å få bruke brettet til å tegne, skrive bokstaver, høre lydbok eller gå inn på skolesider.

Andre ting jeg har brukt brettet til, er kokebok (men passer dog dårlig sammen med klissete fingre), kopimaskin (jeg kan skrive ut det meste på den trådløse skriveren i stua, kopimaskin (galaxytaben har et kamera og jeg har lastet ned en app som lar meg lagre bilder som pdf), og dermed er problemer med glemte dokumenter nesten over). Ellers funker den superdupert på møter. Har jeg fått møtepapirer i e-postboksen, så kan jeg åpne de på brettet og følge med, uten å bla i fjorten papirer, men det kan lønne seg å samle alle relevante dokumenter i en mappe før møtet om ikke alt har kommet i samme mail. Møtepapirer er det sjelden drm på, så det går også an å annotere direkte på dokumentet.

Utfordringer

Tastaturet på galaxytaben kan være litt lite om man ønsker å skrive mye, jo dårligere tid man har, jo flere feilstavelser blir det naturlig nok, men her gjelder det å tenke på hva man er ute etter i situasjonen. Holder det med telefonen, så tar man den, skal man skrive mye og har bruk for store programmer, så har man som regel en datamaskin med seg. For de andre situasjonene er galaxytaben perfekt for meg -jeg har funnet ut at det kanskje er en treenighet og et forhold 1/3 som gjelder, for i brutto størrelse ser det ut til at galaxytaben er 1/3 av laptopen og smarttelefonen er 1/3 av galaxytaben.

I forhold til batterikapasitet ønsker man seg jo stort sett alltid noe som varer lenger, men innimellom ser det ut til at noen apper klarer å dra ganske mye strøm. Det samme med wi-fi-oppkoblingen om den er litt svak. Generelt sett varer batteriet hele dagen med aktiv bruk. Passiv bruk og batteri tror jeg ikke jeg kan si noe om, men om man ikke har på trådløst nett kontinuerlig og bruker mindre lys enn maks på skjermen, så kan batteriet  rekke lenge.

Nettlesere er alltid litt spennende på nye mindre dingser som telefoner og nettbrett. En irriterende opplevelse i starten er at svært mange store nettsider som har laget flere versjoner av sidene sine insisterer på at galaxytaben er en liten telefon, og dermed gir de brukeren en liten mobilside. Det ser bare rart ut på 7″-ern!

Samsung sin nettleser som kommer ferdig installert fungerer helt greit. Den sliter litt innimellom med store nettsider som har mye grafikk og aktivitet, men i forhold til en telefon går det supert. Om man ikke ønsker å se på absolutt alt av flash på nettsider, så kan jeg anbefale Opera Mobile leseren. Den spurter igjennom nettsider og gjør scrolling til en drøm.

Advertisements
h1

Hvorfor må lesebrettet være lagringsenhet?

juli 13, 2009

Etter å ha testet to typer lesebrett og flyttet filer hit og dit med varierende hell, så lurer jeg på hvorfor ikke bare kan bruke mobiltelefonen eller iPoden som lagringsenhet for lesebrettet. Tenk om man har filene lagret på mobiltelefonen – de aller nyeste med berøringsskjermer lar deg jo navigere raskt hit og dit på en side eller i et dokument – mye raskere enn selve lesebrettet – og så når man finner ut at dette dokumentet vil jeg lese på (e-)papir – så trykk – og dokumentet dukker opp på lesebrettet vha trådløs teknologi.

Fordelene tror jeg vil være mange – man slipper enda en dings som man må laste dokumenter over til, man slipper kanskje å forholde seg til enda et lag med proprietær programvare, lesebrettet blir ikke personlig -det kan fint lånes bort (og ut av f.eks. bibliotek).

Jeg vil ha en sånn dings.  Dersom dingsen kunne fungere som en e-notatblokk også – hadde det vært kjempegøy. Tenk å kunne skrible på en a4-plate som kan lagre og sende fila på straksen…

h1

Nytt lesebrett til testing – Sony PRS 505

juni 29, 2009

Jeg blir stadig mer forvirret på min vei inn i lesebrettverdenen, for man må være teknofrelst og/eller en god informasjonssnuser for å klare enkel navigering. I dag har jeg erfart at Mobipocket var helt feil nettbokhandel om man tilfeldigvis på et senere tidspunkt skulle ramle over en Sony. PID og DRM satte effektivt en stopper for mitt ønske om kjapp overføring av filer. Men om det er slik at Amazon og andre har en sperre på antall dingser, så er det ganske trist.  I dag har jeg vært innom 6 maskiner jeg gjerne skulle ha hatt filene mine på; jobb-pc’en, lap-top’en, min manns lap-top, Cybook-lesebrettet, Sony-lesebrettet, mobiltelefonen/mp3-spilleren og den stasjonære pc’en hjemme. Om man tenker seg at man bytter ut (minst) en av disse i året, så går det ikke lang tid før antallet er brukt opp… Angående kultur, så tenker jeg på det som det vi klarer å overlevere til neste generasjon. Er det ikke «synlig» kommer det heller ikke med – og dermed blir det vel heller informasjonsvanene våre vi viderefører, og ikke filene. Ønsker vi innholdet på filene videreført, så må vi jo bruke dem i sosiale sammenhenger der andre også kan få mulighet til å knytte minner, kunnskap og følelser til dem… og siden jeg er i det mer filosofiske hjørnet etter drm-skuffelsen: jeg tror dagens fjortiser ønsker å mimre om 15 år også – jf at det i dag er et marked for platspillere med usb-utgang… Forresten, de filene man faktisk får overført fordi de er eldre enn 75 år (?) er jo de som overlever dingsesperrene … så jeg får forsette å lese Robin Hood, og så kan jeg smyge Da Vinci-koden ut usb-kabelen for godt ;-D

h1

Testing av Cybook ebokleser (lesebrett)

april 15, 2009

Spacemind vil teste og UBO lar meg teste Cybook fra Bookeen (http://www.bookeen.com/ebook/ebook-reading-device.aspx)

Elektronisk papir
Elektronisk papir som funker er ganske nytt fortsatt. Og mitt umiddelbare inntrykk er at det fungerer finfint som medium for tekst. Jeg har ikke hatt noen problemer med å lese de bøkene som allerede var innstallert på Cybook’en rent optisk.  

Filoverføring
Dette fungerer også helt greit. Men på Cybook’en er jeg fortsatt litt usikker på hvilke filtyper som er gode og ikke. En tekst på pdf-format som jeg forsøkte å lese, funket dårlig fordi den opprinnelige siden ble for stor for skjermen, og visningen av den gjorde dermed teksten knøttliten (se mer om zooming og scrolling under).  Alternativet som sikkert funker best er mobipocket (prc), men dette skal jeg finne ut mer om.

«Blaing»
Første tegn på at dette er noe nytt, er «bla-refleksen» som man fort skjønner man må kvitte seg med. Etter noen sider funker trykking like bra som blaing. Men på akkurat denne dingsen går ikke blaingen spesielt fort. Faktisk så opplevde jeg under spenningen i «Dracula» at jeg måtte trykke midt i siste avsnitt for å holde oppe leseframdriften. En annen ting med cybooken er at den har en liten grønn lampe som lyser hver gang minnet leses, dvs også hver gang man blar… Akkurat den påminnelsen trenger man ikke.

Men hva skjer når man vil bla litt bakover fordi det var noe man ikke fikk oversikt over? Da går det treeegt. Husker man akkurat hvilket sidetall man vil til, går det an å taste inn ved hjelp av rullegardinnavigering, men det er jo ikke særlig effektivt.

Zooming og scrolling
Disse vanlige «verktøyene» er også noe som funker dårlig med cybooken, men siden jeg ikke har testet flere typer eboklesere, så vet jeg ikke om dette er en svakhet med kun denne dingsen eller med eboklesere generelt. Når man zoomer får man jo frem et utsnitt av en side, da funker det dårlig å forflytte seg horisontalt med blafunksjonen. Før blaingen er ferdig har man glemt hvor man var i setningen. Scrolling «svikter» på samme måte; man mister følelsen med siden fordi det tar tid å bevege seg.

Cybook’en som lesemedium  og litt om boksiden som egen funksjon
Som en konklusjon har jeg kommet frem til at Cybook’en fungerer fint som lesebrett for tekster man beveger seg i fra «a til å». Å ta i bruk dette mediet for slike tekster byr altså ikke på store utfordringer. For tyngre tekster er overgangen fra papir til Cybook vanskeligere. Mine tanker om dette går i retning av at side-layoutens pedagogiske funksjon går tapt om man tvinger den inn på mindre skjermer eller sider. For eksempel har jeg ved lesning av faglitteratur ofte ønske om å kunne «se» mye av teksten på en gang, og figurer bør også kunne sees i sammenheng med teksten de tilhører -dermed funker ikke fagtekster for meg på denne dingsen.

Dingser og pris
Prisen på en Cybook er stiv, UBO betalte ca 3000. Heldigvis kjøpte vi også et cover til å ha den i, for om man skal behandle e-papir som papir, vil ebokleseren raskt bli en ødelagt dings. Siden den er relativt liten og hendig blir den fort klemt sammen med andre større ting i en sekk eller veske. En dyr dings er også noe man stresser litt med å passe på. «Boka» bør man nok ikke legge i fra seg på lesesalen eller på cafébordet. Ei heller i sofaen i nærheten av viltre småbarn. Prisen er med andre ord noe som bør reduseres kraftig om det elektroniske papiret skal ha livets rett fremfor telefoner med god skjerm og mye minne, og datamaskiner.

Fordelene ved mange av ebøkene -nemlig at de er gratis fordi de har falt i det fri, og at man slipper å betale for utskrift, forringes også ved prisen på selve dingsen. For om man fra før syns papir er en kostnad man vil unngå, så er nok terskelen over til det elektroniske papiret ganske høy.

Påsken skulle berges, og jeg skulle kjøpe e-bøker
Men særlig lett var ikke akkurat det. Jeg tenkte først å prøve ut digitalbok.no, det var torsdag ettermiddag og jeg skulle hjem og pakke sekken til hele familien om et par timer. Å lage seg en profil går som regel bra, men hva skulle jeg lese? Etter å ha lest Super Crunchers: Why Thinking-by-Numbers Is the New Way to Be Smart av Ian Ayres, skyr jeg alt som heter bestselgerlister og «lesere som kjøpte denne, kjøpte også…»  -for jeg liker å tro at jeg forstatt kan bestemme selv (selv om Ayres sier det er lenge siden vi gjorde det). Digtalbok.no tilbyr ingen annen sortering enn alfabetisk på tittel… altså ble det en ganske håpløs jakt i «hyllene». Riktignok har de kategorisert bøkene etter genre, men når innholdet er flere tusen bøker, gir man fort opp. Etter lang tids kokkeluring, fant jeg til slutt noen jeg ville putte i påskesekken, men hva er det digitalbok.no tilbyr? En leveringstid på 0-3 dager!!! I tillegg skal de vannmerke fila jeg kjøper med mitt mobiltelefonnummer. Hvordan denne typen beskyttelse av opphavsretten skal fungere er jeg ikke helt sikker på, men om det er det som resulterer i en leveringstid på digitale bøker, så sliter de skikkelig… Ble ikke noe kjøp på meg iallfall.

Noe av den samme problematikken opplevde jeg på mobipocket.com; der er sorteringsmulighetene: best selling, most recent, lowest price og customer rating. Hallo i luken er min reaksjon. Også her fant jeg til slutt noen titler, men fikk store problemer med å putte dem i kurven. Skulle jeg handle mer, mistet jeg første, og gikk jeg tilbake mistet jeg de nye jeg hadde lagt oppi. Altså ble det ikke noen innkjøp av påskelitteratur denne gangen. Men jeg fikk iallfall lastet ned noen flere gratis klassikere. The Jungle book er ganske morsom.

h1

Unngå å bli en klikkhorekunde!

desember 7, 2008

Jeg starter følgende aksjon: gjør alt du kan for å unngå å klikke på intetsigende nyheter hos reklamefinansierte nettsider. Hvert klikk genrerer reklameinntekter for de som utgir siden. Følgelig så produserer de «nyheter» som egentlig ikke er nyheter, eller de gjengir nyheter fra andre siden av jorda på en slik måte på startsiden at man tror dette er noe lokalt og dermed interessant. -Men nei, det var ikke en nordmann som mistet begge ørene i en tragisk ulykke, det skjedde i Sør-øst Asia for 4 uker siden.

Boikott den forflatede journalistikken! Unngå å bli kunde hos klikkhorene!

Journalister som skriver klikknyhetene får snart like dårlig rykte som telefonselgere…

h1

itunes-kjøp i kronologisk rekkefølge

april 30, 2008

Depeche Mode : 101
Denne har jeg hatt siden jeg var 14 eller noe, men bare på lp. Nå var det på tide med en digital reunion 🙂

Tord Gustavsen trio : Being there
Jeg prøver meg på mer jazz

Biosphere : Cirque

Miles Davis : Kind of blue
Madrugada : Madrugada
Denne svarte til forventningene og blir stadig spilt på vei til og fra jobb

Apotygma Berzerk : Nothing else matters
kom frem til at denne ikke var like bra som forhåpningene jeg fikk av preview’ene

Zoot Sims : Americans swinging in Paris
Mitt første ordentlige jazz-kjøp, og det ga mersmak

h1

Snart tredve

april 30, 2008

Så skjer det altså snart med meg også, men det er først i det siste at jeg har hatt en sånn «har ikke lyst til å bli voksen» greie, for i høst var det nemlig slik at jeg definerte meg som 30-åring allerede.

Men en ønskeliste har jeg jo:
-tag heuer klokke, for det har jeg av en merkelig grunn alltid begjært (mulig reklamen tok meg tidlig, for mamma hadde alltid «time» og «newsweek» liggende
-munnharpe (en ordentlig en, innser at dette er det eneste instrumentet jeg med litt hell kan få noe ut av)
-iphone (nå vil jeg ha en dings som gjør det greit å overføre musikk til, og så bør den være en telefon også)

Ting jeg vurderer å gi mannen
-kan jeg i grunn ikke skrive noe om her;-)

Ting som skjer med personer rundt tredve:
-man begynner å få vondter og noen rynker
-blir fast p2-lytter etter å ha smøget seg gradvis fra p3 via p1
-sparkelmasse i sminkepungen
-får ikke lenger studentrabatter til tross for at mastergraden ennå ikke er helt ferdig
-blir oppgitt over en rekke «fjortisgreier», sikkert fordi man innser at det definitivt er over
-syns det er kjipt å gå på byen
-begynner å høre på jazz, og klassisk musikk får plutselig en ny dybde